Blant Engler og Krigere

Dere dømte meg til ett liv i smerte.

av Amasone  september 18, 2008 at 12:00 am (fysioterapeut, kiropraktor, leger, spesialister)

I over 20 år har jeg gått rundt med smerter i høyre skulder og høyre side av rygg og nakke. Dette skyldes i sin tid en arbeidsulykke, samt at låsninger i ryggen også har psykiske årsaker. Vi vet jo alle at det fysiske og psykiske henger sammen.

Jeg vandret fra lege til lege og klaget over smerter, men jeg følte at jeg ble møtt med en kald skulder, el. ennå verre total likegyldighet. Dette er i for seg ikke ett angrep på legestanden i sin helhet, da det finnes mange forskjellige mennesker i det yrket også. Men jeg må ha vært uheldig.

Min fastlege gjorde hva han kunne. Jeg måtte ta røntgen, MR og ble sendt videre til spesialister på ett meget kjent sykehus. Disse spesialistene hevdet de ‘forsket’ på smerter hos kvinner, og jeg ble fortalt at selvsagt ble jeg tatt seriøst. Smertene hadde spredd seg gjennom alle de årene, og førte til tap av livsenergi og depresjoner i faser. Heldigvis er jeg tross alt en optimist, og trodde på såkalte mirakler.

Jeg har vært hos fysioterapeuter som ikke kunne hjelpe meg, jeg har trent og svømt, forsøkt Tai Chi og Chi Qong uten særlig hell. Jeg måtte til slutt gi etter å bruke noe smertestillende for å få fred, og for å få sove. Sykemeldt var jeg blitt for lenge siden, og jeg følte at jeg levde i ett smerte-helvete selv om jeg sjeldent el. aldri klaget til venner el. aller minst familien. Jeg ville ikke gjøre dem bekymret.

Etter ca. 20 år gikk jeg altså gjennom alle undersøkelser, men ikke før jeg hadde pushet litt på min egen fastlege. Deretter gikk ferden videre til Ullevål sykehus hvor spesialister på rygg og smerter skulle uttale seg. Dagen før måtte jeg faste fordi det skulle tas en rekke prøver av meg. Jeg ble ikke forklart noe særlig hva slags prøver, og hva de egentlig lette etter. Men jeg fikk med meg at det var hormon-prøver.

Andre gangen jeg skulle til de ganske så kjente spesialistene fikk jeg vite at jeg manglet stress-hormoner, noe mennesker som har opplevd traumatiske situasjoner får. Slike som har vært i krig el. blitt torturert. Jeg har selvsagt opplevd sjokk og fått mine smell her i livet, men det er ikke poenget her. Jeg ble fortalt at operasjon var utelukket, de foretok ikke operasjon i brystbenet. Jeg ble også fortalt at det var jo så vanlig at folk gikk rundt med smerter, pyttsan, det gjorde da ca. 40-60% av den norske befolkningen. Spesialisten så også alvorlig på meg og fortalte meg at jeg “muligens” kunne bli kvitt noen av smertene ved samtaleterapi, altså gå til en psykolog, men det var ikke sikkert.

Jeg måtte nok belage meg på å leve med smerter resten av livet. Det var fryktelig opprørende for meg å få denne beskjeden, det var som å få en dødsdom. Og jeg så for meg ett liv med medisiner og ødelagte nyrer og lever, samt en tidlig død. Jeg begynte å gråte, noe jeg sjeldent gjør uten en meget god grunn. Når jeg gikk derfra var jeg mørkere til sinns enn noensinne før.

Etter ca. 1/2 års tid bestemte jeg meg for å forsøke kiropraktor. Det var kostbart, og jeg hadde jo hørt at man ikke går der mer enn toppen 5-10 ganger i nødstilfeller. Min venn mente at det nå var på tide å gjøre noe, så jeg lette etter en dyktig kiropraktor i nærheten av mitt hjemsted. Når jeg kom dit var han sjokkert over at jeg ikke hadde blitt anbefalt å gå før. Jeg ble nøye satt inn i hva som feilte meg, lærte om låsninger og knuter som lå og trykket på nervene, som igjen førte til utålelige smerter. Behandlingene kunne begynne. Og det første jeg ble kvitt var trykket for øret, noe som kom av for stramme muskler til nakken og øret.

I dag, etter ca. 15 ganger, er jeg ca. 50% bedre. Livet har vendt seg for meg, og jeg ser lyset. Humøret er på topp, og alle sier jeg ser så godt ut. Det er faktisk ikke til å tro, men jeg har nesten ikke smerter mer. Stikk i strid med hva leger og spesialister hadde fortalt meg. De tok feil. At de heller aldri hadde nevnt kiropraktorer el. andre ryggspesialister med ett eneste ord anser jeg som egoistisk og ondskapsfullt mot pasientene. En så håpløs intolerant holdning overfor andre terapeuter vil jo gå utover pasienten. Disse jeg møtte på oppførte seg som om ingen andre enn dem hadde kunnskaper om rygg. Det er også ett åpent spørsmål hvorfor jeg ikke ble sendt til smerteklinikk.

Jeg ville skrive denne historien for å fortelle andre som kan være i samme situasjon om ikke å gi opp. Gi aldri opp, og tro ikke blindt på legestanden. De gjør så mange tabber at det er til å bli matt av. Søk alltid etter andre løsninger, for jeg er sikker på at de finnes der ute, men ikke regn med at legestanden er de som stiller opp for deg når det gjelder smerter i rygg/nakke/skulder. Er du kvinne tror jeg du stiller svakere.  I mitt tilfelle var det dessverre slik. Jeg ble ikke tatt seriøst.  Uansett, min historie har bevist at de “profesjonelle” tok feil, og jeg valgte en behandlingsmetode som har hjulpet meg tilbake til ett så og si smertefritt liv igjen, det går kun fremover hele tiden.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende